Bakgrunn
Pollenallergi er vanlig forekommende. Bjørkepollen, gresspollen og burotpollen er de vanligste. Ofte er overfølsomheten mot ulike, nært beslektede matvarer størst i pollensesongen, men den forekommer også på andre tider av året.
Hva skjer ved kryssreaksjoner?
Immunforsvaret identifiserer proteiner fra nært beslektede vekster og med liknende strukturer som det pollenet kroppen har utviklet en allergi mot. Symptomene varierer, og problemer med luftveiene, huden og tarmen er vanlige.
Hvordan behandles kryssreaksjoner ved pollenallergi?
Matvarer som er opphav til reaksjoner må unngås. Mange ganger går det bedre om produktene varmes. Proteinstrukturene endres litt, og det kan være nok til at matvaren tåles. For eksempel kan bjørkepollenallergikere spise eplekake, men ikke ferske epler.
Vanlige kryssreaksjoner
• Bjørkepollenallergi – ulike typer nøtter (som oftest hasselnøtter), peanøtter, eple, pære, steinfrukter (fersken, kirsebær, plomme, aprikos, mango), potetskall, gulrot, mandel, kiwi.
Mindre vanlige kryssreaksjoner:
• Gresspollen – ulike korntyper, peanøtter og andre belgfrukter, tomat.
• Burotpollen – persille, selleri, gulrot, paprika, hvitløk, urtekrydder (koriander, fennikel, anis, karve, malurt, kamille), solsikkefrø, honning.
• Lateks – banan, avokado, kastanje, nektarin, plommer, kirsebær, peanøtter.
Frukt som som regel tåles av pollenallergikere: ananas, druer, banan og ulike typer sitrusfrukter. De eksotiske fruktene tåles av de fleste, og bær som bringebær, stikkelsbær, blåbær og tyttebær går som regel bra. Epler tåles som regel om de varmes noen minutter i mikrobølgeovn. Eplesortene som oftest tåles av allergikere er Gloster, Jamba og Macoun, mens de mer vanlige som Golden Delicious og Granny Smith kan gi opphav til reaksjoner. Konservert frukt går som regel bra.
